Eksperimentelt Schmeksmerimentelt

socks'n'pollock
Hvitvask, ja vel. Men er'e eksprementellt'a?

En journalist fra Morgenbladet spurte meg om jeg kom til å være lei av ordet "zeitgeist" når jeg var ferdig med lanseringen av min debutroman Pragma, men ærlig talt er ikke det ordet i aktivt bruk i så mange andre norske redaksjoner så det har jeg overlevd fint. Ordet "eksperimentelt" har derimot begynt å gå meg på nervene.

En eksperimentell roman står for meg som noe som er konstruert for å teste grenser. For eksempel: Alle flyr omkring og har det helt okei med fire vinger og propell, men så tar brødrene Reynolds og surrer på en faststoff-reaksjonsmotor og sveiser på V-formede vinger og får kontrakt med forsvaret, og etter førti millioner dollar og femten kjekke unge menn lyngrillet og most ned i Nevadas ørkensand avbrytes eksperimentet og Reynoldsbrødrene kjøper isteden en mikrobølge-rigg og begynner klinisk testing av fokuserte mikrobølger (såkalt spinalvæskekoking) mot revmatiske plager. Det er eksperimentering. Sånn dør prøvekaniner en ærefull død. Sånn oppdager man penicillin.

Det jeg har gjort er å lese meg opp på eksperimenter som andre har gjort, undersøkt resultatene og applisert dem for å fortelle historien min så enkelt og effektivt som jeg makter. Eksperimentene er allerede gjort fra midten av femtitallet og utover av folk som William Burroughs, JG Ballard, Donald Barthelme, Ben Marcus, David Foster Wallace, Tor Åge Bringsværd, Axel Jensen, John Erik Riley, Thure Erik Lund, George Saunders, Carel Capek og William Gibson. Det jeg har forsøkt meg på er applisert grunnforskning. Jeg har ikke prøvd å være original, jeg ser ikke på meg selv som en eksperimentell forfatter: Jeg har prøvd å lage en kort bok om et stort tema. Jeg har gjort alt jeg kan for å ikke kjede leseren. Jeg har prøvd å være en effektiv forteller ved å ta i bruk nye metoder utviklet siste førti-femti år. Uortodokst og uvanlig? Tusen takk, det ser jeg også – spesielt i norsk perspektiv. Men den grunnlitterære eksperimenteringen som ligger forut for min bok tar jeg hverken æren eller skylden for. I arbeidet med Pragma har jeg ikke vært en oppfinner, men en som integrerer. Ikke for å sprenge nye grenser, men i et forsøk på å lage noe vakkert og godt som fungerer så effektivt som over hodet språklig mulig.

Kommentarer

Apropos anmeldere og sånt; i dagsnytt 18 (P2) forrige uke, klarte kulturredaktøren i Dagbladet å presentere kulturbeitet som et gørrkjedlig og lite ”øp tu deit” kulturprogram. Jeg lytter til kulturbeitet selv og syntes dette var en litt underfundig kritikk fra dagbladet. Kultur journalistikken til db er jo ikke akkurat noe å bli ”mett” av… Det hele fordret et aldri så lite billedlig perspektiv: Stod jeg utenfor Bagatell restaurant med en Leif Vidar i hånden med ketchup rundt kjeften og skreik; maten deres stinker!! Så var jeg vel der kulturredaktøren i db var forrige uke… Skulle jeg utøve litt respekt og saklighet så burde jeg vel i det minste tørket meg om munnen før jeg veivet med pølsa.

Det er jævlig gøy å se de fine omtalene boken din får Simen. Så for vi se da, hvor ”øp tu deit” kultursidene til db er…..

Gisle

Kommentar fra: Gisle den 23. September 2004, 15:30

Hey, ikke diss Dagbladet!

Vi snakker "Sjampis-show" på smuget, en brannfakkel av et terningkast én til den "meningsløse zombie-smørja" Resident Evil: Apocalypse, Ari Behn blir moteskaper, R.E.M. er blitt politiske, Kevin Spacey er lei av teaterpublikums dårlige oppførsel, Anders Dahlbergs datter er oppkalt etter Knut Hamsuns romanheltinne, Espen Thoresen etterforskes for grov vold, Westlife til Oslo og Tjukkasene ruler på "Tjukkholmen". Kom ikke å si at ikke disse folka er up to date! Her er det kulturkrutt som bare pokker! Dette er gjengen som virkelig setter agendaen i norsk kulturliv.

Det triste er jo at Dagbladet sine redaksjoner er så tett befolket med smartinger. Jeg tror Dagbladet er et slags sort hull. Det suger til seg smartinger, og når de først er der inne slipper ikke en levende tanke ut annet enn på leder- og kommentarplass.

Magne Lindholm hadde rett i sine betraktninger i Samtiden noen måneder tilbake. Dagbladet er et strålende eksempel på en trist, forspilt mulighet.

Denne forspilte muligheten leser jeg til gjengjeld trofast hver eneste dag. Det handler om å beholde troen, liksom. Den har jo hatt sine klare øyeblikk, mener jeg å huske.

Kommentar fra: simen den 23. September 2004, 22:14

Joda, P2 kulturradioen må sjerpe seg. Èn dag hadde de en halv time om å sponse en sau, slik at de kunne gå ute på beite, lange intervjuer med en og en Oslokvinne om hvorfor hun sponset en sau. Dagen etter hadde samme Kulturradio en halvtime med pitzza Grandiosa, Hvorfor kjøper du Grandiosa, og hvor mange i uka, og hvordan tilbereder du den da? osv osv omatt og omatt. Journalister som er så redd for ikke å fylle tiden, så de tværer ut og tværer til det kjedsomlige og meningsløse.
P2 trenger kritikere!

Kommentar fra: bente den 24. September 2004, 00:02

Hehe, det er vel sant, men hvis Dagbladet har litt skarp kulturprofilkritikk på lager, tror jeg de trenger alt sammen selv for å si det sånn.

Kommentar fra: simen den 24. September 2004, 00:24

akkja, kulturnorge.

og i dag sa jeg opp mitt mb-abonnement.

hvilken retning skal jeg dreie nesa nå?

KK leser jeg daglig, den er grei, samtiden vet jeg jeg burde lese, men gidder ikke.

kan noen hjelpe meg?

finnes det en undergrunn?

hilsen fortvilet mann i 30-årene

Kommentar fra: immerpank den 24. September 2004, 23:56

Sorry, Simen. Du er nok mer original enn du tror. Men eksperimentell? Det er det ingen av oss som er. Bortsett fra tekstforfatterne, som er eksperimentelle som F ...

Kommentar fra: Dag B. den 25. September 2004, 14:14

Hvis ikke du er eksperimentell, Dag, så er pokker ikke John Erik Riley det heller. Jeg stryker ham fra listen :-)

Kommentar fra: simen den 25. September 2004, 15:45

Ok. Greit. Jeg gir meg. Jeg er eksperimentell.

Kommentar fra: Dag B. den 25. September 2004, 15:47

Det er jeg òg. Jeg er også eksperimentell.

Kommentar fra: John Erik den 25. September 2004, 15:48

Føkk Riley. Jeg er den mest eksperimentelle forfatteren av dem alle. Grønn kylling here I come!

Kommentar fra: Anne Holt den 25. September 2004, 16:00

Okei, Riley, du er på lista igjen.

Kommentar fra: simen den 25. September 2004, 16:08

Og immerpank: Å være norsk er skikkelig underground. Dagbladet er skikkelig fringe-culture, når man tenker etter. Jeg koser meg med smulene jeg finner i KK, Samtiden, Morgenbladet, Dagbladet, Stavanger Aftenblad osb. Men jeg innrømmer at jeg også leter etter et slags forum for folk som er opptatt av vekstpunktene i norsk kulturliv. Jeg tror jeg går glipp av mye bra fordi oppmerksomheten i stor grad styres mot de streite uttrykkene og de etablerte navnene, og fordi jeg har vent meg til å nøye meg med smuler. Skulle gjerne sett et nettforum for folk med øye for underskogen i norsk kulturliv.

Kommentar fra: simen den 25. September 2004, 16:30

Er jeg eksperimentell? Synes det er dårlig gjort å være utelatt fra lista. Faen, jeg vil være eksperimentell! Hvem vil ikke det?

F.eks. et dikt:

Dagbladet
Schmagbladet
Plagmadet
Pragma

Kommentar fra: Otto Horn den 26. September 2004, 16:25

Du og DeLillo, Otto, dere er ikke på listen. Sammen i celeber selskapelighet. Ikke fordi dere ikke er eksperimentelle, men fordi jeg ikke skamløst har appropriert resultatene av deres eksperimenter til å sy sammen monsteret mitt. Ikke fordi jeg ikke har prøvd, men fordi jeg ikke fikk det til.

Jeg hadde ikke til hensikt å si noe stygt om å være eksperimentell. Jeg leser masse eksperimentelle bøker med stort utbytte. Eksperimentering er helt nødvendig grunnforskning. Det er bare det at ikke alt som ser rart ut på papiret nødvendigvis er eksperimentelt. Et kunstnerisk eksperiment vurderes først og fremst ut fra sin evne til å bryte ny grunn – og i den grad Pragma bryter ny grunn på formgrepsfronten, er det i beste fall i anvendelsen og komposisjonen av ferdig uteksperimenterte grep i samme bok på en mer eller mindre vellykket måte.

Derfor synes jeg det er ubehagelig å bli kalt eksperimentell. Fordi hvis jeg som leser fikk Pragma i hånden med beskjed om at dette var en eksperimentell roman, ville jeg trekke på skuldrene og si "JG Ballard gjorde dette allerede på sekstitallet, bl.a. i Why I Want to Fuck Ronald Reagan. Og Capek gikk mye lenger i å skrive uren dokumenthaug-roman allerede på femtitallet." og så videre.

På et eller annet tidspunkt (etter omtrent 20 år i omløp, for eksepel) må et "rart" formgrep få lov til å skifte status fra "eksperimentelt" til f.eks. "uortodokst" i det minste. Og først da står man i posisjon til å finne ut hva det virkelig duger til. Når formgrepet fremdeles er friskt men likevel i ferd med å bli usynlig.

Men pokker heller. Kanskje jeg er eksperimentell. Hva vet jeg? Intet er jo nytt under solen, uansett.

Kommentar fra: simen den 26. September 2004, 17:19

"Skulle gjerne sett et nettforum for folk med øye for underskogen i norsk kulturliv.
Posted by simen at September 25, 2004 04:30 EM"

Du kunne jo begynne med en link fra din egen side - til f.eks: www.vindfall.no? Så kunne vi bråke som faen slik vi gjorde på gutterommet som små. Dag Solstad er en sopp! Osv.

Kommentar fra: Gisle den 27. September 2004, 09:18

Husker ikke at vi snakket så mye om Dag Solstad, Gisle. Mer sånn Van Halen suger, Weather Report er skikkelig bra, Iron Maiden har stygge plateomslag – Beat Street ruler. Jeg husker visst bare min side av konversasjonen.

Og når det gjelder Dag Solstads eventuelle likhet med en sopp, viser det seg at verdens største levende organisme faktisk er en sopp: her. Det er en honningsopp som lever tretti centimeter under jorden og dekker et område på størrelse med 1.600 fotballbaner.

Kommentar fra: simen den 27. September 2004, 09:28

Honningsopp... det hørtes da godt ut. Og så drit stor da. Men Ok, da er Dag Solstad en liten sopp. Men det hadde jo hvert kult med en sånn link da....
Weather Report er skikkelig bra. Det er Van Halen også. Beat Streat derimot....

Kommentar fra: Gisle den 27. September 2004, 09:47

Don't push me / 'cause I'm close to the / edge uh-huh-huh-hah!

Europas største honningsopp er bare 35 fotballbaner og er nylig oppdaget i Ofenpass, Sveits. La oss si at Dag Solstad sånn sett kanskje i det minste er Norges største sopp.

Kommentar fra: simen den 27. September 2004, 10:00

Shaun Ryder:

That's sickly clean This mild and meek I could launch it with a poker No danger for a weekend It opens its mouth Theres no words, just a squeak I could launch it with a poker No joker for a weekday Bing bong the weekday Bing bong no danger Here goes a sweet freak How many fools do you get in school In an English county classroom All the things going on inside your billbong Theres no room its just pure art room You try very hard to get that right To imitate some kind of life form A matter of fact without and tact You can go on back you Shouldn't have been burn Diggers mothers switch on the cooker Get the hillbillies down Set out to bugger Sweet freak pen and ink How do you make a bulldog think Happy christmas I said Not to speak then Happy christmas whens its next week then Ad you swear you naughty meathead What sleeps in your bed Is got to be a greek ted How many fools do you get in a school In an english county All the things going on inside your built bomb Theres no room Its just pure art room Its dangerous to let the freaky dink in Chopper up, cooker, give me some more smother I cant stand the thought of the dwarf bein a mother Is this love, man, its pure hate If you put it on the table It'll be to late Is this love, man No, its pure hate It cant be more simple Its there on a plate Is this love man No it aint.

Er detta eksprimentelt'a?

Kommentar fra: immerpank den 27. September 2004, 15:43

Og dessuten: nå har jeg registrert underskog.no. Vi får se hva vi lager der etterhvert. Det får vel bli noe litt eksperimentelt, tenker jeg.

Kommentar fra: simen den 27. September 2004, 17:28
Kommentér









Huske innstillingene dine?